NorgeStorbritannia

I N G E R   W A A G E  

Foto: Stavangerflints arkiv ved Figgjo Museum.

Inger Waage (1923-1995)

.

Illustrasjon: Ole

B R U K S K U N S T N E R E N   I N G E R   W A A G E

Foto: Stavangerflints arkiver ved Figgjo Museum  

K j e n t e   d u   I n g e r   W a a g e ?  

Av Jan Gjerde 

Keramikeren Inger Waage ble født i Bergelandsgaten i 1923, vokste opp i Løkkeveien i eiendommen hvor hennes far John Nielsen drev møbelverksted og –forretning, og hun døde i Stavanger i 1995, 72 år gammel. Hun utdannet seg til keramiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1943-1946. Noen år drev hun keramikkverksted på Løkkeveien, og i 1953 begynte hun som brukskunstner ved Stavangerflint på Kvaleberg. Stavangerflint hadde startet produksjonen i 1949, og det var direktør Trygve Brekkes ønske at bedriften i tillegg til produksjon av bruksprodukter i fajanse/flint, også skulle ha et sortiment av kunstprodukter.

Inger Waages håndmalte produkter fra 1950-tallet vant stor popularitet, særlig i utlandet. Det meste av hennes produksjon ble eksportert. I 1961 lagde BBC en 20 minutter lang film om henne og bedriften. Den ble vist i Storbritannia og en rekke andre land i Europa. Hun arbeidet ved Stavangerflint gjennom det meste av tre tiår, fram til 1979, da bedriften i Hillevåg ble lagt ned etter at den hadde fusjonert med Figgjo Fajanse i 1968.

Inger Waage hadde en meget stor produksjon, og hennes produkter regnes i dag som de kanskje mest kreative og særpregede som ble lagd i Europa på 1950- og 1960-tallet. I antikvitets- og samlerkretser, regnes hun med i gruppen av tidens fremste designere fra denne perioden. I tillegg til pynteting, laget hun suvenirartikler, anledningsartikler, barneserviser og dekor til en lang rekke bruksserviser. Blant de mest kjente av disse er det ildfaste Flamingoserviset Bambus. Det er utstilt på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i den nymonterte samlingen som markerte 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005. Hennes ry og anerkjennelse i utlandet kan beskrives med boken Ceramics of the 1950s av Graham McLaren, utgitt i 2003. I første kapittel beskriver han utviklingen i britisk keramikk og påpeker at den hentet mye inspirasjon fra Skandinavia og Italia. For å illustrere dette poenget starter boken med et stort fargebilde av et arbeid av Inger Waage. 

Inger Waage er godt kjent i samlerkretser og på grunn av internett er det oppstått et internasjonalt marked for kjøp og salg av hennes produkter. Til min egen, lille samling har jeg fått tak i objekter fra både Australia, USA, Canada, Storbritannia, Danmark og Sverige. Jeg ser også at hun er populær i Japan.  På tross av at hun er godt kjent og anerkjent, foreligger det ennå ingen bok om Inger Waage, slik det gjør for mange andre brukskunstnere som har tilsvarende anerkjennelse. Jeg har sett det som en utfordring å gjøre noe med dette, men det er ikke enkelt. Riktignok finnes det i Stavanger-regionen mange store samlinger av Inger Waages arbeider, og jeg har fått kontakt med mange informanter som enten arbeidet sammen med henne eller i andre avdelinger på Stavangerflint. De har bidratt med meget verdifull informasjon, men fortsatt er det noen hull.

Figgjo AS har tatt vare på mye materiale fra Stavangerflint og har sørget for sikker oppbevaring av dette, men noen fullstendig oversikt over Stavangerflints sortiment og Inger Waages produksjon har jeg ennå ikke funnet. Inger Waage signerte de fleste av sine arbeider, men mange arbeider har bare det kjente merket med flintøksen. I en årrekke var det plassert en stjerne ut fra bokstavnene i navnet Stavangerflint. Plasseringen av stjernen var en kode som anga produksjonsåret, men jeg har ennå ikke lykkes i å knekke selve koden. 

Inger Waage startet alene som kunsthåndverker i 1953, men fikk snart behov for først én, siden flere assistenter som malte. Store ordrer løp inn fra blant annet USA, og når man tenker på at hver enkelt gjenstand kunne ha fra 20 til 60 penselstrøk i mange farger, forundrer det ikke at det måtte mange dyktige malere til.

.

Foto: Ole